Hvorfor tredjemann er umulig å forsvare – del 3
Dette er tredje og siste installasjon av serien om «tredjemann» i fotball. Der del 1 og del 2 var ganske praktiske, er denne siste delen litt mer teoretisk.
For noen måneder siden, når jeg begynte å skrive på denne serien, hadde jeg veldig lyst til å svare håndfast på spørsmålet i tittelen. Utsagnet er såpass fengende. Det krevde et svar. Men jeg innser til slutt at umulig er et stort ord, og at jeg fortsatt har et stykke å gå før en sånn konklusjon kan formidles overbevisende. På reisen har jeg allikevel skapt mye verdi for meg selv. Jeg har oppdaget flere underliggende mekanismer i spillet, og organisert mine tanker på en mye mer oversiktlig måte. Så kan jeg bare håpe at andre kan ha nytte av å forstå effektene av å bruke tredjemann og hvorfor det er et godt verktøy. Med det i bakhodet kan vi kickstarte denne delen med å se en video av Marcelo Bielsa som forteller om tredjemann. Oversatt til norsk.
Som Bielsa forklarer handler tredjemann om at du ikke trenger å bevege deg for å motta ballen fra den spilleren som har den, men kan motta den fra neste ballfører. Og i denne artikkelen skal jeg prøve å finne ut hva det er som gjør dette fordelaktig.
En løsning på mannsmarkering
Den største grunnen til at jeg har et ønske om å forstå tredjemann bedre er fordi det kan være en veldig god løsning på ett av de vanskeligste problemene i fotball. Når du bygger opp spillet bakfra, så ønsker du å ha en viss kontroll og å bygge videre på en fordel som har startet tidlig i angrepet. Møter du et system som mannsmarkerer over hele banen, så er det ikke sikkert du verken klarer å skape eller finne den fordelen. Spesielt ikke med kontroll. Og det har jeg ikke lyst til å akseptere. Jeg vil ikke måtte ty til kick-and-run og andreballer for å føle en trygghet mot markering. Resten av innlegget her vil derfor basere seg på situasjonen som er avbildet ovenfor, hvor den første spilleren har en ørliten posisjonell fordel som tillater han å spille fremover, men hvor situasjonen ellers ikke ser spesielt lovende ut for angrepslaget. De potensielle mottakerne av ballen er markert.
1. Kognitiv overload
«Det skaper en svimmelhet. Mønsteret/rekkefølgen i angrepet blir en annen».
Sånn avslutter Bielsa videoen over. Og det kan være et fint sted å starte. Det jeg tror han legger i dette er at det blir vanskeligere for motstanderen å forutse eller lese mønsteret når flere faktorer involveres. I klassiske veggspill eller situasjoner med kun 2 spillere involvert vil det være mulig for motstanderen å lese og forutse hva som kan komme til å skje. Vi har få nok referansepunkter til at forsvareren kan kalkulere seg frem til mulige løsninger. Men med én gang vi legger på en motstander til så kan regnestykket bli for vanskelig. Det bryter opp det mønsteret og den rytmen som forventes og setter oss ut av balanse. Skaper svimmelhet.
Hvis du har spilt en firkant eller possessionvariant på trening og følt at du bare blir «rundspilt», så er sannsynligheten stor for at det er svimmelheten som Bielsa prater om som har inntruffet deg. Den svimmelheten tror jeg kommer fra at hodet ditt får flere oppgaver enn den klarer å takle.
Det finnes altså et øyeblikk hvor forsvareren får en kognitiv overload. Men øyeblikket hvor tre spillere er involvert er tidsbegrenset. Om litt vil forsvareren ikke lenger måtte tenke på han som spilte ballen (spiller 1). men bare forholde seg til de neste aktørene (spiller 2 og 3). Og det øyeblikket hvor alle tre spillere fortsatt er involvert må angrepet klare å utnytte. For etterhvert vil forsvareren ha etablert sine nye referanser og gjenopprettet en viss kontroll på det han har å forholde seg til. Det kan være andre fordeler som utnyttes, men han er ikke lenger svimmel.
2. Visuell fordel
Når ballen spilles til en ny angriper så finnes det altså et øyeblikk som kan skape svimmelhet. Det som kan bidra til å forsterke denne svimmelheten er hva slags synsvinkel forsvareren har i forhold til dit ballen spilles. Dersom ballen spilles inn i et rom som potensielt setter angriperen ut av syne for forsvarsspilleren så kan man få en visuell fordel i situasjonen. La oss overdrive litt og si at forsvareren har kun to ting å holde orden på; ballen, og hans direkte motstander. Hvis forsvareren tvinges til å miste oversikten over én av dem fordi de to punktene er i sprikende retninger så mister han overtaket. Når ballen spilles inn i et rom hvor forsvareren da må følge ballen med øynene i én retning, mens hans motstander potensielt gjør noe annet bak ryggen hans, så er dette et øyeblikk hvor angriperen kan skape en fordel.
3. Dynamisk fordel
Hvis vi tar situasjonen over som utgangspunkt. Vår tredje spiller har en visuell fordel i situasjonen fordi han kan se både ballen, motstanderen sin og målet etter at pasningen har blitt spilt. Han har all informasjonen han trenger for å ta et godt valg. Forsvareren har mistet et viktig informasjonspunkt. Men dersom vår angriper er for langt unna til å utnytte dette, kan forsvareren gjenopprette kontroll i tide. Aller helst vil vi passere motstanderen på et vis, og ende opp med å være forbi han når man skal motta ballen til slutt i sekvensen. Det skjer ikke av seg selv.
Men det man kan gjøre er å forsøke å skape seg et fordelaktig momentum i situasjonen. Og her avhenger en del av nærhet. Dersom man som forsvarsspiller står for nærme motstanderen man markerer så gir man bort muligheten til å bli overrasket. Man kjøper ikke nok reaksjonstid til å ta høyde for at avgjørelsene faller inne i angriperens hode. Han har alltid fordelen av å kunne velge mens forsvareren må reagere. Om reaksjonstiden forsvareren gir seg selv er for kort, så kan motstanderen ha akselerert forbi før man vet ordet av det. En dynamisk fordel vil altså si at man har et bedre momentum, eller et tempo som passer situasjonen bedre for å oppnå det man vil.
Å bruke tredjemann gir oss en mulighet til å utnytte et momentum som man ellers ville fått utfordringer med å skape seg. Jeg mistenker at når man som forsvarsspiller møter noen 1v1 så er man veldig oppmerksom på å ha riktig avstand. Man passer på at man ikke får et veggspill imot seg eller blir driblet. Man justerer avstand og fart nøye. Men om en motstander i utgangspunktet ikke er direkte involvert så er det typisk at man slipper seg litt ned mentalt, og ikke tar avstanden like alvorlig. De øyeblikkene går det an for angriperen å utnytte for å skape seg et momentum. En dynamisk fordel.
4. Sosio-affektiv fordel
Der det ikke finnes andre fordeler å spille på, kan man allikevel finne en løsning ved å ha en bedre forståelse av hverandre og situasjonen enn det motstanderen har. Når et lag forstår spillet på samme måte skapes det en verdi som går utenpå summen av individene. I en tredjemannssituasjon vil fordelen vår ligge i at alle de tre involverte spillerne gjenkjenner situasjonen og kan stole på hverandre. Vi forutser de neste to pasningene og de tilhørende bevegelsene som motstanderen er nødt til å gjette.
Jeg vil avslutte med et sitat fra min venn og kollega Erik Jonvik. Erik er tidligere eliteseriespiller i fotball og var landslagsspiller i futsal under trener Esten O. Sæther. Esten sine lag var notoriske for å basere sitt spill på bruken av det vi nå kaller tredjemann. Spillestilen var såpass egenartet at om du nevner «Esten-stil» i futsalmiljøet, så vil alle som har vært med en stund forstå at du mener «å slå ballen opp på spiss og følge etter med bevegelser som kommer bakfra».
Den store fordelen med spillestilen var jo at vi alle visste hva som skulle skje. Vi kunne lese spillet og forstå hverandres bevegelser fordi retningslinjene var så tydelige. Og for min del passet det veldig bra. For dersom jeg skulle slå ballen opp på toppmannen på egenhånd og så løpe, eller et annet type veggspill så var jeg ikke rask nok til å komme meg i god posisjon. Men hvis derimot noen andre slo opp, så hadde jeg muligheten til å starte før motstanderen fordi jeg kunne lese hva som kom til å skje før han.
Fra et dystert utgangspunkt for det angripende lag. Til en fordelaktig situasjon det går an å bygge videre på. En felles forståelse av tredjemann er en boksåpner i vanskelige situasjoner. Og om det ikke er umulig å forsvare seg imot, er det i det minste et viktig redskap i verktøykassen til et moderne fotballag.
Sjekk ut de to andre artiklene her:
