Idéer

«Flytt på motstanderen»

Move the opponent, not the ball. Invite the opponent to press. You have the ball on one side, to finish on the other.

– Pep Guardiola

I dette lille sitatet ligger det noen forholdsvis lett fordøyelige isolerte konsepter som man kan lene seg på som trener. «Ta på press», «flytt på motstanderen», «vend spillet». Men kompleksiteten som ligger skjult i Guardiolas i utgangspunktet enkle utsagn er ganske spennende. Og jeg skal prøve å gjennomgå min måte å forstå dette sitatet på som kanskje kan avdekke noen viktige aspekter ved et posisjonsspill.

Endring i maktbalanse

I utgangspunktet er det forsvarslaget som bestemmer hvilke rom de ønsker å gi bort. De setter opp en struktur som forteller oss noe om hvor de vil at spillet skal foregå, og de velger en presshøyde som ofte kan gi en indikator på hvilke styrker/svakheter de selv mener de har i bakre ledd, og hvor de ønsker å vinne ballen for å ha egne offensive muligheter. Ofte ser man at det offensive laget tilpasser seg dette og angriper sånn som motstanderen lar dem.

Posisjonsspillet ønsker å flytte makten over til det angripende lag. Ved å være bevisst på hvor man flytter ballen og spillerne sine kan man tvinge motstanderen til å følge VÅRE regler og deretter angripe der vi selv mener det er mest hensiktsmessig. Ikke der motstanderen lar oss.

Ved å designe posisjoner, bevegelser og mønstre i et utvalgt område av banen kan vi manipulere motstanderen til å gi oss muligheter et annet sted. Vi kan bevisst forsøke å skape og spille fri «den ledige spilleren» i et planlagt område hvor han forhåpentligvis har tid til å utføre en aksjon mot rommet foran han. Den friheten denne spilleren nå har med ballen gir bevegelsesmuligheter for spillerne i de nærliggende rommene. 

Et kjent sitat fra Louis Van Gaal blir nå veldig relevant.

It’s not about the opponent, it’s not about the ball. It’s about the space the ball may be played into, and the opponent that may come into it.

– Louis Van Gaal

Her ligger det en forståelse av at når en spiller beveger seg inn i et rom som ballen har tilgang til, så stilles motstanderen ovenfor et dilemma: «følger jeg bevegelsen inn i dette rommet eller ikke?» Hvis ja, så åpner jeg opp et rom bak meg. Hvis nei, så lar jeg denne spilleren dominere rommet foran meg. Konseptet «mellom linjene» tar sikte på å utnytte dette dilemmaet.

Et par eksempler på bevegelser mellom linjene
Eksempel hentet fra APFC

Assisting strategy

«Bevisstgjøring før kamp av hvilke soner vi ønsker å planlegge for å skape sjanser fra»

Hvis vi nå antar at vi lykkes med å treffe én av bevegelsene og er frispilt enten i bakrom eller mellomrom (i vårt utvalgte område) så kan vi si at vi nå er inne i en assistsone. Altså et rom det bør være mulig å spille en målgivende pasning fra. Et rom vi med overlegg har sirkulert ballen for å frigjøre, og som vi har posisjonert en nøkkelspiller i.

Og her begynner ting å bli litt komplisert. For i dette øyeblikket så er vi på nytt avhengig av bevegelser som kan skape oss den målsjansen vi leter etter. Hvis vi går tilbake til sitatet fra Guardiola så vil jeg utheve slutten.

‘Move the opponent, not the ball. Invite the opponent to press. You have the ball on one side, to finish on the other.’

Det hjelper ikke å ha kommet inn i en assistsone dersom den siste detaljen uteblir. Om strukturen vår og hvordan vi flytter ballen kun har vært designet for å komme oss dit, men ikke tar hensyn til hva som skal skje til slutt. Derfor må vår oppbyggende struktur klare å ta hensyn til hvor vi planlegger for at målet skal assisteres fra, og ha posisjoner som kan bidra til å avslutte dette angrepet.

Dette er en forenklet versjon av et klassisk Manchester City angrep, og animasjonen sier lite om detaljene i oppbyggingen. Men det er forhåpentligvis en fin introduksjon til egenrefleksjon rundt de angrepsstrategiene som finnes i toppfotballen generelt og posisjonsspill spesielt. Det er samtidig viktig å nevne at dette kun er én fase av spillet, mot én type motspill man forventer å møte i en kamp.

Kort oppsummert:

Å «flytte på motstanderen» er Guardiolas enkle måte å si at vi må ha en strategi for hvordan vi skal bryte ned motstanderen med ballen. Vi må vite hvilke motstandere vi ønsker å flytte, hvordan vi skal flytte dem, hvem som skal ende opp med ballen, hvilke rom vi skal angripe, hvilke spillere som skal angripe de rommene og hvem som skal avslutte angrepet med hvilke bevegelser.

Avslutter med noen klipp fra mandagens kamp mellom Manchester City og Burnley. Den viser ganske tydelig hvilke spillere Manchester City prøver å flytte for å finne en vei inn i rommet de skal angripe fra, og hvilke spillere som skal avslutte angrepet.