posisjonsfordeler Barcelona
Idéer

På jakt etter posisjonsfordel

Posisjonell fordel er noe jeg har hørt om helt siden den første artikkelen jeg leste om posisjonsspill. Den klassiske artikkelen fra 2014 på spielverlagerung. Artikkelen jeg mistenker er roten til veldig mange trenere sin interesse for posisjonsspill. I den så nevnes posisjonell fordel, og i alle andre artikler om “juego de posicion” deretter nevnes også posisjonell fordel. Det jeg allikevel har savnet er en grundigere forklaring på hva det er. Mange av artiklene går inn på det i grove trekk og gir en kort definisjon. Andre gir veldig spesifikke eksempler som kan være vanskelige å overføre til flere situasjoner. Jeg liker å bryte fotball ned til enkle regler som gir spillerne (og meg) verktøy de kan bruke i mange forskjellige situasjoner. Når de kan oversette konsepter til nye situasjoner og dermed ikke trenger innblanding i hver eneste situasjon, så føler jeg at jeg har jeg gjort en god jobb. Men posisjonsfordel er kanskje det konseptet jeg har slitt mest med å bryte ned. Jeg har ikke helt klart å se nyansene, bare de store og “åpenbare” situasjonene med posisjonsfordel. Og jeg er redd manglende innsikt på dette området kan gjøre at jeg glipper i forståelsen av en del andre konsepter også. For i posisjonsspill henger så mange ting sammen med hverandre at forståelsen på ett område kan gi utslag i hvor effektivt du kan lære bort et annet.

Så jeg satt meg ned for å tenke ut hvorfor man har en posisjonell fordel. Og uten å skulle påstå at jeg har funnet noe som ligner fasit, så har jeg hvertfall funnet en slags forklaring som gir mening for meg og som jeg håper å få bruk for i min videre forståelse av spillet.

Posisjonell fordel i et posisjonsspill

Posisjonsspill. Nå skal ikke jeg si hva det handler om for hvem er jeg til å si det. Men i min forståelse handler mye om å skape en fremdrift i spillet med kontroll. At det ikke er tilfeldighet i hvordan du skaper progresjon mot motststanderens mål. Man er på konstant jakt etter å skape og utnytte “fordeler” for å komme nærmere motstanderens mål.

Positional Play does not consist of passing the ball horizontally, but something much more difficult: it consists of generating superiorities behind each line of pressure. It can be done more or less quickly, more or less vertically, more or less grouped, but the only thing that should be maintained at all times is the pursuit of superiority. Or to put it another way: create free men between the lines

– Martí Perarnau

Hvis man ser litt objektivt på fotball og målsetningene som ligger i spillets regler, så kan de fleste være enige om at målet er å score, og å nærme seg motstanderens mål vil hjelpe. Så et underliggende mål bør være å skape fremdrift eller progresjon mot målet.

For å skape progresjon så må du ha spillere plassert på steder hvor de har mulighet til å ta med ballen fremover eller spille ballen fremover. Dette må gjøres både kollektivt (f. eks gjennom skapelse av “den ledige spilleren” ) og individuelt.

Men skal en spiller med ballen klare å spille fremover, så må motstanderens struktur tillate han å spille fremover. For du kommer ikke fremover dersom motstanderen er i veien. Og i mitt hode har jeg nå begynt å definere posisjonell fordel som “posisjonering som lar deg skape progresjon uhindret“. Hvor stor denne fordelen er, eller hvor “uhindret” du er, kan naturligvis variere. Du kan som individ være posisjonert til å motta ballen helt forbi din direkte motstander og dermed ha en stor fordel. Eller du kan ha motstanderen imellom deg og et punkt du ønsker å spille frem til, men være posisjonert til å såvidt passere han med en meget presis pasning om du gjør det i tide.. Og dermed bare ha en ørliten fordel å jobbe med.

Fotball og “tid”

Jeg mener at posisjonell fordel er sterkt knyttet opp til konseptet om tid. At det å ha en posisjonell fordel over motstanderen din er at motstanderen er feil plassert for å forsvare din aksjon. I en lengre eller kortere periode. I min forståelse av “tid” er “forsinkelse” kanskje et like godt ord. Sånn jeg ser det handler tid om den distansen som motstanderen er forsinket for å forsvare deg korrekt, og tiden det tar han å rette opp den forsinkelsen. For å forsvare en aksjon effektivt må man ofte klare å dekke rommet rett foran motstanderen man ønsker å nekte å spille fremover. Og dersom man er forsinket fra å klare det så skapes det en fordel.

Det går an å være forsinket horisontalt, eller vertikalt på to forskjellige måter. Horisontalt fordi man må rette opp feilposisjoneringen sin sidelengs for å stoppe progresjonen. Vertikalt fremover fordi man må opprette en viss nærhet til ballføreren for å kunne nekte han å gjøre noe produktivt. Vertikalt bakover fordi man er forbigått og er nødt til å forsøke å hente inn forspranget og komme seg på riktig side.
En spiller plassert i mellomrom på følgende vis blir av god grunn ofte brukt som eksempel på posisjonsfordel. Det jeg håper å oppnå er en forståelse for hvorfor.

Både blå 4er og 10er kan etter min forståelse sies å ha posisjonell fordel. 4ern fordi de to nærmeste motstanderne etter alt å dømme er forsinket fra å forsvare hans progresjon av ballen. Og 10ern fordi han er plassert på et sted hvor han har fordel over alle de fire involverte forsvarerne i situasjonen. 8ern og 11ern må løpe inn forspranget hans for å hindre han å gjøre det han vil når han får ballen. Mens 4ern og 3ern må justere seg både vertikalt og horisontalt for å nekte han å gjøre en effektiv aksjon med ballen.

Kan vi bruke sjakk til å forstå fotball?

Konseptet om tid kan kanskje knyttes til sjakk. I sjakk så har de et konsept som heter tempo. Tempo det er på en måte at du holder deg et trekk i forkant av motstanderen din. Motstanderen må hele tiden reagere på det du gjorde, og dersom du ikke klarer å være effektiv med ditt trekk, så trenger ikke motstanderen å reagere på deg. Da får han “tid” og pusterom til å heller skape sin egen neste trussel. I et slikt tilfelle så kan du sies å ha “tapt tempo” eller tapt tid. Klarer du å sette en trussel på han som gjør at han må respondere og ikke får utviklet spillet sitt så har du vunnet et tempo (litt enkelt forklart). Fordi hvit får lov til å starte spillet, så vil svart måtte reagere på de trekkene hvit velger. Og hvit vil prøve å utvikle brikkene sine slik at han får god posisjonering på brettet til å true kongen til sort. Men dersom hvit ikke er effektiv med trekkene sine så kan svart etterhvert gå fra å være den reagerende part, til å bli den som angriper.

Jeg mener man kan se på fotball på en lignende måte. Laget med ballen vil alltid få starte med en liten fordel fordi motstanderen må reagere på våre trekk. Man vil alltid være litt forsinket i reaksjonen fordi valget tas i ballførerens hode. Men det øyeblikket motstanderen klarer å reagere, eller ikke trenger å reagere på ditt trekk fordi du er ineffektiv, så får han muligheten til å utvikle spillet sitt ved å komme nærmere deg og stoppe progresjonen. Å utvikle spillet sitt for han som forsvarsspiller vil være å nekte deg mer og mer rom. Det vil være å gå fra å nekte fremdrift, til hans neste prioritering; vinne ballen.

Eksempelvideo

Denne videoen plukker ut noen situasjoner med posisjonell fordel, men burde kanskje også illustrert bedre når en fordel “utlignes”. Man får dog flere eksempler på at dårlig blikk, ryggeteknikk og mottak gjør det vanskelig å beholde den fordelen man har skapt seg med posisjon.

Jeg har gått en lang omvei for å forklare et “enkelt” konsept, men jeg håper innlegget har vært interessant om ikke annet. Følg meg gjerne på twitter her om denne typen tilnærming til spillet gir deg noe. Jeg synes ihvertfall det er både gøy og lærerikt å skrive, og så er det bare å håpe at det gir noe mening når det kommer ut på andre siden.